Edvard Munch

Konnotasjon

Hva skjer i bildet? Dette er ”En natt på Karl Johan” av Edvard Munch. Jeg skal snakke om og analysere dette bilde.

Dette er på mange måte ett selvportrett fordi Edvard Munch er med i bildet, og det er ett stemngsbilde som viser hvordan han følte seg på det tidspunktet. 

Bildet består av en folkemengde som går mot ”oss” som ser på bildet. De er veldig forenklet, typisk Munch, og jo lenger bak vi ser, jo mer defuse er menneskene. De er også veldig skjelett aktige og gir ett lite inntrykk av at de ikke tenker så mye, men bare følger strømmen.

PÅ yttersiden av disse folkene, går en skygge, Edvard Munch. Han går mot strømmen, og dette skal vise til hvordan han følte seg. Han følte at han var annerledes, og ikke en av mengden. Spesielt når han gikk gjennom gatene på Karl Johan, som viser igjen i tittelen, ”En natt på Karl Johan.”
*teknikken som er brukt er oljemaling på lerret,men det ar veldig mye oljemaling som ble brukt på denne tiden fordi man fikk til masse detaljer. 

* Fargebruken er også grumsete, og ser ikke ”profesjonelt” ut. Han fikk mye kritikk for denne måten å male på fordi folk mente at dette ikke var kunst. Til tross for dette malte Edvard slikt, og var mer opptatt av fargebruken for å få frem følelser i bildene sine. F.eks er dette bildet veldig mørkt, det er kveld, og han er en skygge alene. Fargen blå går igjen og dette er en farge som kan symbolisere ensomhet og tristhet. Det blir en fin kontrast med det gule lyset fra vinduene.

Det jeg også ser er at menneskene er ganske spøkelses aktige, og det gir en litt ekkel følelse fordi det ser ut som de ikke eier følelser.
* Komposisjonen fungerer bra, det er er en forgrunn og en bakgunn. Hovedpersonen er ikke helt i kanten, og dette for ham synlig.
* Lyset i bildet kommer fra vår synsvinkel, og oven i fra, sikkert for å illustrere gatelykter.


Dennotasjon
* følelsene i bildet er klare. det er ensomhet, og følelsen av å være annerledes. det er også dette Edvars Munch følte da han malte dette bilde. han følte han ikke hørte til de andre i Oslo, eller Kristiania.
* Min mening om bildet er at det er ett veldig bra selvportrett. Han for veldig godt frem ett følelsesløst Oslo, som er stort og upersonlig. Det at han føler at han går imot strømmen blir konkret vist i bildet, og alt i alt liker jeg godt dette bilde.
* Symboler og hvordan oppfattes de? Det er ikke flere symboler enn dem som er nevnt. han går imot strømmen for å få frem følelsene han hadde på tidspunktet, og fargene er lagt til for å forsterke dette. Blå og svart. Triste dystre farger begge to.
* Bildet virker på meg slik det sikkert skal. jeg for medfølelse med Edvard Munch og det gir ett tydelig innblikk av ensomhet, og dette gjennom annet enn realistiske bilder som viser konkrete ansiktsuttrykk.

Kontroversiell kunst

Den kunstneren vi har sett litt nærmere på er Jeff Wall. En Kanadisk fotograf som studerte ved Universitet i Britisk Colombia. Han har fått priser for verkene og fotomanipuleringene sine før, "Picture for Woman" har havnet på listen av 100 mest viktige verk i nåtidskunst etter 1960.
Hans inspirasjon er dagliglivet og de gamle klassikerene. Han har alltid vært veldig inspirert av de store kunstneren, og man kan ofte se dette i verkene hans.

Han sier alltid at han "ser" før han tar bilder, og alle fotgrafiene hans er satt opp, som en scene og krever ofte ett helt filmsett. Det vil si at han aldri tar bilder i øyeblikket, men planlegger og tenke rpå dem lenge før han setter opp scenen på nytt. Noen av bildene hans ser ut som er tatt rett fra en film.  F.eks i bildet "Mimic,"

Her ser vi ett typisk Jeff Wall bildet hvor tema er hverdagslivet, og det ser ut som det er tatt rett fra en film.

Ett annet bilde som har fått mye oppmerksomhet er "Picture for Woman" 

Dette er en kritikk mot menns syn på kvinner. Det syns ikke først, men mannen i bildet ser ikke på kvinnen, men på henens speilbildet. Dette er en fotomanipulering uten bruk av PC, men av speil. Kvinnen tok orginalt bildet med ryggen til kamera. Bildet skal vise til hvordan mannen kun ser speilbildet til kvinnen, som en gjenstand eller sexobjekt, i stede for å se på kvinnen som ett menneske. 

Våre meninger om Jeff Walls bilder er at de er ikke særlig kontroversielle. Han har ingen direkte grove bilder, ingenting som vi fant støtende, groteskt eller tabu. Alt er veldig virklighetsnært og man kan sette seg inn i personenes tilværelse med enkelhet.
Han er også litt på den absurde frontent, med f.eks dette bilde:

Bildet heter "Invisable man" og er også ganske kjent. Her for han frem det absurde og igjen, JEff Walls er glad i lys!

Street Art

Street Art, er kunst som ble utviklet i byene, ute i gatene hvor folk kan se det. Street art består av både grafitti, stensiler, malerier osv.
Street art kunstnerne prøver å gjøre noe med kunsten sin, de prøver å komuniserer med folk og deres hverdagsliv. Derfor er kunsten plassert der folk går og hvor det vil bli sett med mange forskjellige øyne. De vil si noe med det de lager. Ofte for å kritisere eller sette lys på ett spesielt tema eller en spesifik person, (politikere) slik som her:  





George Bush har fått mye kritikk for hans krigsglade politikk i den perioden han var president i USA. Her blir han latterligjort og kledd ut som mikkemus. Noe som jeg også har lagt merke til er at det er sjeldent underskrift på små enkle street art kunstverks slik som denne. Det så jeg også mange ganger når vi var i byen og så på Nuart. De vil for det meste være anonymet. de er ikke her for å være berømte, de er der for å få frem det de mener.




Nuart i stavanger er ett årlig prosjekt som dette året har konsentrert seg om street art, og grafitti. Dette prosjektet har holdt på siden 2001 og i år har de fått inn diverse kunstnere til å dekorer stavangers stre bydel med store (og små) merker som er verdt å gå å se.

En av kunstnerne i prsjektet er Roa. Roa er ett dekknavn på den belgiske kunstneren som har vært med på Nuart dete året og malt, en av sine spesialiteter og kjennemerk på ett ødelagt bygg. Han er mest kjent for sine gigantiske dyr som er i svart hvitt. Noen av dyrene som går veldig igjen er fuglene hans og gnagere, som kaniner og ekkorn.

Ett av maleriene hans som er i stavanger nå.

Det er alltid en mørk aura over bildenen hans. Det er grått og svart og dyrenen ser ut til å live. De er også ofte døde, hengt, som regel. Hva dette skal symboliserer er det bare han som vet, men viss jeg skal tolke bildene hans ut fra min egen oppfattning vil jeg si at det har med hvordan vi mennesker behandler dyr. At vi overkjører dem med store asfalterte veier og har dem som husdyr og spiser dem, ikke minst. Det kan også symbolisere sjelen til bygget han maler på. Roa er en aktiv bruker av forlatte ig fallefærdige bygg. Det er her han liker å legge igjen maleriene sine. Kanskje han prøver å si noe om alle de ødelagte byggene so kunne faktisk vært noe, men som nå står og bare faller mer og mer bort. For jo mer man ser på kunsten og omgivelsene jo mer passer det sammen. Det ligger bråter med døde dyr der, og fuglene som burde vært frie og flydd, er hengt og døde. Det er kanskje de indre tankene og følelsene til Roa som kommer frem her, men det også være noe mer.

Universell Utforming

Likhet for alle.

Universell utforming går ut på at det skal være like muligheter for alle. Alle med funksjonshemninger skal kunne flytte og bo i alle hus som er på markede. Det er en sterkere likestillings krav til designing av offentlige og private bygg.

Det er syv prinsipper som gjelder innenfor universell utforming.

Enkel og intuitiv i bruk: det vil si at det skal være enkelt å bruke for alle, til tross for språk vansker, konsentrasjonsvansker osv.

Forståelig informasjon: utformingen skal kommunisere enkelt og forståelig på en effektiv måte.

Toleranse for feil: bygget må minimalisere sjansen for skader eller ulykker som kan få ugunstige konsekvenser.

Like muligheter for alle: alle typer mennesker skal kunne komme til og benytte seg av bygget.

Fleksibel i bruk: det er f.eks at den synshemmede skal kunne høre og den hørselshemmede skal kunne se. 

Lav fysisk anstrengelse: det skal være lett å bruke bygget uten at du anstrenger deg.

Størrelse og plass for tilgang til bruk: det skal være rom og størrelse som er tilpasset alle, uansett kroppsstørrelse og mobilitet.

Det er brede korridorer og dører. Dette er for at folk med rullestol, f.eks skal kunne komme til over alt, komme inn i alle rommene på bygget.

Her kan jeg også nevne blindeskriften som er utfor alle rommene. Det er åpenbart for at blinde skal vite hvilket rom de står utfor.

Det er også gummi langs gulvet, dette er for blinde og svaksynte. Slik at de skal ha noe følge. Det er også ett blinde spor utfor dørene på utsiden av bygget, slik at blinde og svaksynte skal finne frem til inngangspartiet lettere.

Det er heis, noe som også er for dem i rullestol, eller som har problemer med å gå oppe trapper. Når vi tar heisen er det en stemme som fortelle hvilken etasje man kommer til og om heisen går opp eller ned.

Døråpnere! En fin liten innredning som alle benytter seg av, men som er i hovedsak for dem som er i rullestol, eller som har andre funksjonshemninger.

(bilder kommer) 

Mine tanker om Sandes by

Sandes er en by i vekst. En by vil aldri bli ferdig å vokse. SAndnes er ingen unntak, men dette betyr ikke at det ikke går ann å forbedre det sandnes som vi har i dag.


Punkt en. det er store områder som kunne bli gjort om. Utfor vågen skole, med ciloene (som ikke blir brukt til noe som helst akkuratnå) kunne store forbedringer være gjort. Det ver veldig mange bygg pluss en parkeringsplass ved siden av. De ser ikke pene ut og de er gjerne ikke mer en en etasje, så de tar opp ganske mye plass. For min del kunne de bygget ett stort bygg med alt samlet. Kjøreskole, Gann skole osv. Bare samle alt i ett stort bygg, Resten kunne være ett trivelig park område, for slik det er nå, er det veldig utrivelig å være der. Spesielt med alt avfallet som kommer fra Gannskole.
Ciloene kunne godt vært gjort om til bl.a leiligheter, for en by i vekst er avhengig av sentrale bosteder.

Jeg jobber i en gruppe hvor vi tenker på å forandre ett område i Sandnes. Dette området er parkeringsplassen ved jernbanen og Ruten. Dette har ett stort forandringspotensiale. Vi vil ha noe mer marked, park aktig. Vi har da tenkt å tenke fremtiden, siden dette trossalt ER fremtiden. Vi vil tenke geometrisk, vi vil tenke plass og kafe. Vi vil at det skal være en plass i sandnes hvor ting kan skje. Vi håper at det kan bli noe som ikke er normalt. Noe annerledes og spennende og i øyefallende.
Derfor er punkt to at vi vil ha en møteplass for alle i en futuristisk stil.

Dette er jo å ta litt i ;) men tenk om vi er ett mellomledd til noe slikt som dette?

Modernismen & Funksjonalismen

Modernismen

Modernismen generelt, ikke bare i arkitekturen, var en ærlig, funksjonell og sosial ide. De trodde på vitenskapen og gikk mer bort fra kirkens tro. Den står i sterkt sammsvar med postmodernismen som var en del av den tradisjon som startet allerede i renessansen. Den største forskjellen er at postmodernsimen og modernismen har tolket disse ulikt. Postmodernismen var mer ornamental, folkelig og "lekende".
De ville bort fra den historieske stile. De mente at gotiske buer og store søyler tilhørte førtidens samfunn, og med dette kom bærekonstruksjonen vises.
De nye materialene var glass, betong og stål. Med dette skulle fasaden blir mer åpen, ved hjelp av glass og rommene inni skulle gli mer inn i hverandre med mindre vegger og dører.

Funksjonalismen er ett undertema innenfor modernismen. De var ikke for dekorasjon på fasadene. Slagordet deres var "Formen skal følge funksjonen." Dette ble sagt allerede i 1910 av den Østerrike arkitekten Adolf Loos. Industribyggene skulle erstatte de romantiskebyggene som nå lå i ruiner etter krigen. Derfor var dette en flott tid funksjonalismen å komme frem, fordi det var rett etter en stor ødeleggelse.

det er fem punkter som er basen for Funksjonalismen.

1. Skjelett av stålarmert betong
2. Flatt tak med terrasse
3. Fri innvendig planløsning 
4. Horisontale vindusbånd
5. Den frie fasaden skulle komponeres

Man tenker at det er fire perosoner som er funksjonaismens fire store, og det er:  Le Corbusier, Walter Gropius, Mies van der Rohe  og Frank Lloyd Wright. 

Ett eksempel på Frank Lloyd Wright sine verk er: 

Dette er Frank Lloyd sitt største og mest berømte verk, "falling water". Det ligger i Pennsylvania og er åpent for offentligheten, som ett museum. 

Dette var orginalt ett ferie hus for familien Kaufmann, hvor familiens sønn studerte arkitektur sammen med Frank Llyod. det var dette som gjorde at familien ville ansette Frank til å designe feriehuset deres. de ble litt overrasket når de fant ut at Llyod ville plassere det over en foss.

Grunnen til at Llyod ville ha huset i midten av skogen. omringet av naturlig landskap og lyden av fossen er usikkert, men jeg tror han ville skape ett harmonisk hjem. Snakk om at arkitektur påvirker humøret vårt er alltid aktuell, og det er kanskje noe slikt det er snakk om her også. PLasser huset i harmoniske omgivelser, og folken som bor der vil oppleve denne roen. HUset er så vellplasert og har akkuat den rette formen til å passe inn over den lille fossen. det er en klassisk funkis (funksjonalistisk) stil, men så var jo Frank Llyod Wright en av de fire store innenfor funksjonalismen. 

Jeg syns selv at dette huset er ett av de peneste verkene Llyod har laget. det står midt i naturen, og for meg, betyr det mye. Vi vet alle at menneskets store utbredelse og økning i vekst har ødelagt mye av naturen vi hadde. Det at Llyod bygger ett hus i ett med naturen, (nesten),  viser for meg at han vil bevare den og ikke rydden den bort bare fordi vi vil ha ett sommerhus, eller ett nytt kjøpesenter eller lignende. 

Byplanlegging

Le Corbusier og samtidens by.

Ett nøkkelord for Cobusier (Charles Édouard Jeanneret) og hans byplanlegging var Urbanismen. Han var veldig opptatt av grønne områder i byen og at industrien skulle ikke være oppi bylivet hvor menneskne skulle oppholde seg.
Byplanleggingen hans fikk stor betydning for modernismens byplaner, og i 1922 presenterte han en ny byplan.
Denne byen han hadde planlagt var ment for 3 millioner mennesker og i midten av byen skulle 24 skyskrapere stå. Her skulle det være butikker, frisører, bankvirksomhet og denne type bedrifter holde til. rundt skulle det være grønt, og boliger. Utenfor her igjen skulle industrien holde til. Han ville ha den bort fra menneskene, igjen, så var han opptatt av naturen.
Transporten skulle være rundt og i sentrum. det skulle gå over hverandre i nivåer og øverst skulle det være flyplass!

Hele byen var veldig geometrisk satt opp,
Byen han laget var mer en fantasi by enn noe realistisk, pluss at det ville vært en del problemer som fulgte med planene hans. Blandt annet ville det vært problemer om byen skulle vokst. de måtte tatt opp det grønne områdene eller flytte industrien, og dette fungerer dårlig. I tillegg må man tenkte på innvandrere som også vil kunne komme seg til byen. hva skal skje med dem når det ikke er plass til mer enn 3 millioner folk?
Selvom det er en god ide, og det er flotte grønne områder, som minner mer om en park enn noe annet, ville det aldri fungert i realiteten.


Caravelle

Caravelle var en boligblokk bygget av Le Corbusier, det skulle være en miniby, ett lite sammfunn for seg selv, men det var ikke slik det ble.
Caravelle ble fort tagget ned og det var ignen som ville bo der, for det var både utrivlig og stygt. Det var da Roland Castro ble satt på saken til å fikse opp Caravelle og gjøre det til en brukbar plass å bo igjen. Han delte opp blokken i fire deler, som fikk hvert sitt særpreg og forskjellige detaljer. Han forvandlet Caravelle fra en slum til et koslig bomiljø. Han mente at det ikke var noe problem for folk å respektere en plass viss plassen respekterte folk. Nå er det ingen tagging å se.
Det er nok riktig at viss det er pent og ryddig rundt deg, vil du holde deg roligere også. Caravelle i seg selv er ett eksempel på dette. I 2005, var det store opptøyer blandt ungdommen i Paris. de brant biler, de tagget ned hus, de var ut av kontroll, men ungdomme i Caravelle var rolig.
Jeg tror personlig at områdene rundt påvirker deg på en eller annen måte. uansett hvordan, så vil du bli påvirket.

Ett eksempel på byplanene til Roland Castro

Veldig fantasi og science fiction inspirert, veldig grønt også.


Townscape

Townscape-bevegelsen er en bevegelse som prøver å bryte fri fra de funksjonalistiske trekkene og heller gå mer mot middelalderen i byplanleggingen. De ville gå bort fra den strenge geometriske formen og heller gjøre det mer organisk.
det de mente var problematisk med funksjonalismens måte å bygge byer på var at de forskjellige områdene ble isolerte og sterile. Blandt annet mente de at det var den intime og tette byplanen som fungerte best, både for miljøet, sosialt og levemåte.

Her ser vi hvordan townscape ville at byene skulle se ut. Organsik og tett.



Pragmatisme

Selve ordet i arkitekturen, viser til prosessen som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse. Pragmatisme er en uavhengig ideologi.
I dag er det alltid diskusjoner om å forberede arkitekturen slik at den ligger i folks smak, både utsenet messig og funksjonsmessig.
WiMBY (wlcome into my backyard) er ett pragmatismisk og nederlandisk prosjekt som skulle inkludere beboerne på en plass til å være med på å designe plassen. de var en organisasjon som arbeidet for å nyutvikle fattigere bydeler, slik som Hoogvliet, en bydel som ble bygget etter andre verdenskrig. Prosjektet varte fra 2001 til 2007 og inkluderte både arkitektur, byplanlegging og sosio kulturelle tiltak. En stor gruppe mennesker, blandt annet beboerne, arkitekter, vitenskapsmenn og designere ble samlet for å sammen finne frem til det beste resultatet for fremtiden. Prosjektet fikk både positive og negative erfaringer, men er alt  alt ett lærerikt eksempel for andre prosjekter.

Bilde er fra prosjektet i Hoogvliet.


New Urbanism 

Det nærmeste som beskriver denne bystilen er koloniby. Denne type stil går tilbake til 1700-1800 tallet og gjør det på den klassiske måten, med rådhus i midten, smale gater og en kunstig innsjø.
Det er slik byen Celebration i Florida. denne byen var blant annet Disneykonsernet med på å utbygge. Byen ble også brukt i en film som heter "The truman Show"
New Urbanism legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø.

Bildet er fra markedplassen i Celebration i Florida. klassisk stil med en fontene som møteplass på markede.