Studietur til Praha

 I Byen Praha

Nesten det første som møter oss i Praha er arkitektur. Flotte bygninger med utsmykninger, dekorer og skulputerer som matcher. Det var ganske spektakulært. Det gikk ikke an å bli vandt til det å gå forbi så flotte bygninger. Det var en annen standar enn i Stavanger, hvor byggene kan sammeliknes med ett litt puslete uthus, i Praha er det en liten herskapsbolig bak hvert hjørne.

Jeg hadde det utrolig kjekt tid i byen, folkene var hyggelige og som sagt, var det veldig fint og koselig der.

Jeg har veldig lyst til å reise dit igjen, selvom vi så det meste som var der. 

Plasser vi var, var Karlsbroen , St. Vitus Kirken  og Mucha Museet. 

Byen har ett veldig Rokokko stil over seg med mye plante ornamentikk og annen utsmykning på seg.

Typisk for denne stile er:

Jeg liker denne stilen svært godt og får meg til å føle at jeg har gått tilbake i tid, til 1700 tallet hvor Barokken var på topp. 

Ett kunstverk fra Praha.

Det verket jeg skal presentere på bloggen er ett verk av Alfons Mucha. 

Verket heter "Été" som betyr Sommer på Fransk. Mucha studerte kunst i Paris en stund, og en del av verkene hans har franske titler. 

Litt kort om selve kunsteren.

Alfons Mucha var en tjekkisk maler som ble født 24 juli 1860 og døde 14 Juli 1939 i Praha, hvor han bodde store deler av livet sitt. 

Hans spesialitet var trykkekunsten, og det er disse verkene han er mest kjent for, tril tross for at maleriene hans er store og storslagne de også. 

Han ble aktiv innen reklame kunsten, og produserte gaske mye på den tiden han levde. Han var annerledes og det var ikke noen andre som hadde den stilen han hadde, derfor var verkene hans unike. 

Bildet jeg skal snakke om heter Été og er ett prakteksemplar på det Mucha gjorde. Hans typiske motiv er kvinner, og ofte kvinner i naturen og i harmoni. Bildet jeg valgte er ett ganske rolig bildet og gir fra seg det man forbinder med sommer, nemmelig sol, avslapphet, lette klær og å være i nærheten av vann. Han har fått til en nydelig solnedgang med mange varme sommerslige farger i vannet og på himmelen. I tillegg har kvinnen en krans av blomster på hodet og dette symboliserer jo også at det er sommerstid. Samtidig som Mucha bruker masse kvinner i verkene sine bruker han også mye planter og blomster som dekorerer, ofte i en form for ramme. Akkurat dette bilde har ingen ramme, men vi ser tydelig de elegante linjene på plantene som slynger seg rundt i bildet og skaper balanse. 

Trykkemetoden hans går ut på å trykke mange ganger oppå hverandre. En gang for hver farge vil jeg tro, selvom jeg er ikke kjent med hans teknikker og skal ikke si noe sikkert. 

Alfons Mucha er en stor inspirasjon for meg personlig, verkene hans er alltid elegante, bra utført og utformet, det er en slik illustratør jeg har lyst til å bli en dag ;) 

Marimekko

 Den 18 mars var klasse 3SF på utstilling i Stavanger, dedikert til Marimekko og Marimekko firmaet.

For dem som lurer er Marimekko egentlig Armi Ratia og ble kjent for sine stoff mønster og er grunnleggeren av Marimekko firmaet.

Det var svært spennende å se på mønstrene dette selskapet hadde produsert gjennom tidene. Det mest interessante var bruken av overlapping av farger. Slik vi har jobbet med silkepapir til Marimekko oppgaven. Når vi var der fikk vi jobbe litt i en workshop, der vi fikk starte oppgaven vår i Design og Arkitektur. Det var kjekt, men det var vanskelig å tenke kreativt på en slik plass, syntes jeg personlig.

Det er lenge siden Marimekko var på sin storhetstid, men de siste årene har de hatt noen store oppsvinger igjen, spesielt med sitt blomster mønster.

Helhetsintrykket av utstillingen var positivt og inspirerende. Det som var svært merkbart var i det vi så der var hvordan designerne hadde gjentatt mønster for hånd, og det er snakk om å gjenta mønster i ganske stor målestokk. Det ble jeg imponert over. 

Norsk Motedesigner

Per Spook.

Per Spook ble født i 1939 i Oslo. Han gikk på skole i Paris og var lærlingen til Christian Dior.

I 1977 startet han sitt eget motehus i Paris og året etter fikk han to priser for vinter og høst kolleksjonen sin, gullnålen og gullfingerbølet.

Han har en forkjærlighet for hvitt og svart og det er ett fellestrekk som ofte går igjen i hans design. Han lar seg også inspirere av norsk natur og klima, men også grafiske design.

Jeg liker designene hans fordi han tar ofte veldig nasjonalistiske mønstre og blåser dem opp. Gjør det stilig og litt overdrevent. Jeg liker bruken av det typisk norske, som ofte har ett litt gammeldags preg, og gjør det moderne og kult. 

Her har han brukt ett gammelt norskt mønster som man finner på lusekofter og satt mønsteret inn i nye plagg. 

Tegneserier

Tegneserieforfatter og Kino Kino

Vi har vært på en tegneserie utstilling på Kino Kino, og fått i oppgave å skrive om en tegneserieforfatter som fanget vår interesse. Jeg kunne ikke la være å legge merke til de selvsikre penselsstrøkene til Reinhard Kleinst, derfor vil dette innlegget handle om ham, og den tegneseriene han har tegnet, og selvfølgelig hvordan jeg opplevde utstillingen.

 Reinhard Kleinst.

Han er en mann som studerte tegneserie ved en høyskole i Münster. Han er tysk og hans debut var i 1994, med tegneserien Lovecraft. Hans internasjonale gjennombrudd var likevel i 2006, når han ga ut tegneseriebiografien Cash-I see no Darkness.

Etter han var i Cuba i 2008, laget han tegneserien Havanna- Eine Kubanische reise. I 2010 ble biografen om Cubas mangeårige overhode utgitt. Denne het Castro.

Alt i alt handler Tegneseriene til Reinhard Kleinst om Cubas konflikter og serien som heter Castro handler om den statslederen Fidel Castro og han følger også opprørshelten Che Guevara.

Mine opplevelser fra utstillingen er at den er god, Jeg likte nesten alle tegneseriene og syns de tar opp viktige temaer. Det var ikke bare Reinhard Kleinst som tok Cuba konflikter, men også Alberto Breccia og Hector Oestrerheld har valgt å ta opp dette temaet. Deres tegneserie omhandler Che Guevara en del mer. 

generelt syns jeg det var en god ide å sette opp tegneserien slik kino Kino hadde gjort. Boksene var en god ide og "lesekroken" også. Det eneste som plagde meg var en lang rekke tegneserier (av Guy Delisle, som handlet om Nord og sør Korea) som var på en vegg med hull og striper i bakgrunnen. Det var passe forstyrrende å se på. De skulle heller hatt hvite plater bak slik at fokuset lå på tegneserien. Ellers var det utrolig bra, veldig mye insidesyn på forskjellige saker, slik som fra iran og irak osv. 

Eksepler fra tegneserien Castro

Eksepler på Havanna.

Bilde nedenunder er det som fanget min interresse. Det var helt utrolig selvsikre penselstrøk, pluss sterke og behaglige farger. Arkitekturen er også flott og nøyaktig, og menneksene er karakteristiske.

Two Thousand Yard Stare

Bilde jeg skal fortelle om er fra andre verdenskrig og ble malt i 1944. Det heter, som tittelen sier, "2000 yard stare".

Bilde er malt av Thomas C. Lea. Han er amerikansk og er både forfatter og kunstner. Bilde "2000 yard Stare" malte han fordi han opplevde andre verdenskrig på nært hold. Dette var et særlig viktig emne han pleide å ta opp i kunsten sin, endte det var maling eller skriving. Bildet som viser her er malt med oljemaling.
Han døde i 2001, og da var han 93 år gammel.

Før jeg forteller om opphavet til bilde vil jeg si at det er ett tuttrykk som heter "thousand yard stare". dette ble brukt om det tomme blikket til soldater som hadde sett litt for mye krig.

Det er rett og slett ett uttrykk man bruker om blikket til soldater som gjerne har fått posttraumatisk sinnslidese etter å ha vært i krigen for lenge.

Bildet til Thomas C. Lea prøver å fanget akkurat dette uttrykket for å vise hvor ødeleggende det faktisk kan være å bli med i en krig.

For å si kort hva som viser i selve bildet, har vi en ung mann i forgrunnen med "thousand yard stare". I bakgrunnen er det tre andre soldater. En av dem sitter og har tatt av seg hjelmen, men de to andre snakker sammen, usikkert om hva. Det er også en stor tanks der. Med tanke på at det kommer røyk fra skogene hvor tanksen peker mot vil jeg si at den nettopp har blitt brukt.. er det fiender i nørheten? hvorfor sitter da mannen i bakgrunnen og har tat av hjelmen? det ser nærmest ut som han har gitt opp. Bakgrunnen sier noe om hvor de er. det ser ut som de er ved noen skoger og fjell, og det ser ut som de har skutt med tanksen inn i skogen.

Fargebruken i bildet er ganske mørk og grå. det er brukt en del brune og "militær" grønne farger. Grumsete farger rett og slett, sikkert for å få frem den dystre stemningen. Personen i forgrunnen er litt mer rødlig i hudtonen, litt friskere, noe som setter ham enda mer i fokus. SElvom jeg tror at blikket til mannen alene vil være nok til å fange oppmerksomheten vår, mennesker søker automatisk etter ansikter i ett bilde, og det er ett inntenst blikk der, så vi vil automatisk være opptatt av forgrunnen.

Symboler i bildet: Jeg tror det er brukt lite symbolikk i bildet, kunstneres eneste mål var å gjengi blikket til soldatene med posttraumatisk stresslidelse. Blikket er nærmest av stein, med de tomme øynene og de slappe leppene, men Thomas C. Lea visste at viss noe hadde skjedd, viss det hadde begynt en slosskamp ba ham f.eks, ville den unge soldaten ha reagert raskere enn du skulle trodd, på grunn av de trente instinktene sine. Han virker ett og slett mer som en robot i mine øyne.

Lys og komposisjon: Dette er ett bilde som er malt for å gi medlidenhet med soldatene og lyset kommer fra bak soldaten i forgrunnen. Dette gir ham en tydligere kontur og setter ham mer i fokus fordi han får en liten lys hinne rundt formen sin. bakgrunnen er litt lysere enn soldatens, kanskje for å vise at mannen har problemer og lider psykisk, mens resten av verden går videre? Lyset er uansett der og skaper en lys mørk kontrast, noe som gir bilde mer dramatikk og dynamikk!
Komposisjonen fungerer ganske bra. Personlig liker jeg godt hvordan soldaten er litt tilsidesatt og ikke helt på midten. Mest fordi da kommer mer av bakgrunnen frem, og bakgrunnen er ett viktig virkemiddel for å skape stemning og for å få oss til å forstå at det er faktisk en krig som pågår akkurat NÅ.

Min mening om bildet er at det er ett viktig bilde. Krigsbilder handler svært ofte om de høyere maktene, om propaganda og hva som er feil med styresett og hva som er urettferdig, og vi glemmer hvem som faktisk kjemper for at vi skal få det som vi vil. Uten soldatene hadde vi ikke hatt noen til å kjempe vår krig mot rettferdighet! Soldatene har offret mye for landene de kjempet for, og selvom Thomas Lea har fokusert på de amerikanske soldatene er jeg siker på at de hadde de samme blikkene i de europeiske krigshærene.

En sang som også omhandler det harde livet som soldater er System of a Downs, Soldier Side
En personlig favorittsang ;)